Shopping Cart
Your Cart is Empty
Quantity:
Subtotal
Taxes
Shipping
Total
There was an error with PayPalClick here to try again
CelebrateThank you for your business!You should be receiving an order confirmation from Paypal shortly.Exit Shopping Cart

Tom Karp

Professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania

Professor 2 ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet

Blogg

Blogg

Lederkulturen i politiet

Posted on

7. september 2017.

Gjørv-kommisjonens rettet kritikk mot holdninger, kultur og ledelse i norsk politi etter håndteringen av 22. juli 2011. De tre begrepene har siden vært viktige temaer i politiet, ikke minst i ”nærpolitireformen” og implementering av denne. Imidlertid var Gjørv- rapporten basert på en ekstremhendelse, den har en rekke metodiske svakheter og redegjør verken for kulturbegrepet i politiet generelt eller hva som menes med dårlig politiledelse spesielt. Politiledere fortjener bedre enn vage formuleringer på dårlig kultur og ledelse. Hva er feil med den praksisen som utføres blant politiledere i dag? Hvilke utfordringer har politiet innenfor den kulturen de opererer? Hva bør tas tak i, hva kan bygges videre på og hva skal være viktige kriterier for fremtidig politiledelse? For å innhente kunnskap om kultur og ledelse i politiet, bør man observere og analysere hva politiledere faktisk gjør. Kultur og ledelse kommer til uttrykk i måten de løser sine oppgaver både i daglig tjeneste, i akutte og ekstreme situasjoner og i møte med publikum, fornærmede, pårørende, lovbrytere, domstolene, forsvarere, media, politikere og i samarbeidende virksomheter som brann, helse, forsvar, kommuner og frivillige organisasjoner. Det har vi gjort. I 2016 skygget og intervjuet vi 27 politiledere i ulike politidistrikter over hele landet og i politiets særorgan. Er det problemer med kultur og ledelse i norsk politi? Vi finner ingen ”bevis” på at politiledere utøver lederskap på en dårligere måte enn i andre organisasjoner det kan være naturlig å sammenligne med. De har tvert i mot mye fokus på tillit, tilgjengelighet, være på ”ballen”, handlingsorienterte og få et best mulig helhetsperspektiv i praktisk arbeid. Det at de har fått den diagnosen de har, er mer hemmende enn fremmende for deres lederskap, og vi finner også at det heller er systemet og den etablerte kulturen med politisk styring og detaljstyring fra POD som er utfordringer for politiledelse og politikultur. Det gir rammer som ofte blir ad-hoc preget med korte frister heller enn helhetsorientering og strategiske planer. Det er også liten mulighet for tilbakemeldinger og kritiske innspill på høringer og vedtatte beslutninger for at politilederne skal kunne ivareta lokale hensyn. Politilederne beskriver derfor en politikultur med begrenset åpenhet, langsiktighet og med liten tradisjon for å være gode på endring og erfaringslæring. Politiledere er bevisst disse utfordringene men viser til ”systemet”, hierarkiske strukturer, ressurser og handlingsrom. Nødvendige endringer for implementering av nærpolitireformen må bygge på hva politiet er gode på, også i deres lederskap, i utviklingen av fremtidens politiledere. Det forutsetter åpenhet og utvikling av strukturer og organisering, ikke kun praksis og innhold. Her må politiske og byråkratiske beslutningstakere gjennomgå hierarkiske organisasjons- og styringsmodeller som hemmer at det tas ansvar og lederskap men heller ivaretar rekruttering for et mer heterogent politi, utvikle bedre selekterings- og rekrutteringsprosesser for politiledere, og utdannings-, trenings- og erfaringslæring i praksis for førstegangsledelse og videre lederskap. Dette kan over tid påvirke kultur og ledelse i politiet, og gjøre politiet i enda bedre stand til å løse samfunnsoppdraget

Utdrag fra kronikk med Cathrinfe Filstad, BI og Rune Glomseth, Politihøgskolen, i Aftenposten 7. september 2017.

Categories: None


Comments are disabled.