Professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania
Professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet

Tom Karp

Professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania
Professor II ved Handelshøgskolen ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet

Blogg

Ledelse og samarbeid

Skrevet den

2. oktober 2018.

Den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson har fått mye oppmerksomhet med sin bok 12 Rules for Life. En av hans påstander er at vi mennesker opererer med det han kaller dominanshierarkier. Peterson finner støtte i evolusjonspsykologi hvor det argumenteres for at evolusjonens premisser tilsier at individer vil prøve å skaffe seg fordeler. Dominans er et resultat av kampen om knappe ressurser, hvor den eller de mektigste skaffer seg kontroll over knapphetsfaktorene. Og det er en effektiv strategi: Et dominerende individ behøver ikke å bruke så mye krefter for å skaffe seg det han eller hun vil ha. Strategier for å oppnå dominans er derfor ikke uvanlige. Du finner de i geopolitikk, næringsliv, militæret, økonomi og religionsutøvelse, så vel som i prestasjonsorienterte profesjoner og aktiviteter. Tilbøyeligheten til å dominere andre ligger derfor i vår biologi og psykologi. Men senere i menneskets utvikling vokste det frem et annet styringshierarki, det som evolusjonspsykologer betegner som beslutningshierarki. Det var et alternativ til dominans og en videreutvikling av menneskets evne til å fungere sammen. I et beslutningshierarki tok en større del av gruppen del i beslutningene. Man hadde stadig ledere, og disse konkurrerte om å tiltrekke til seg tilhengere, men ledere måtte søke legitimitet og respekt for å få følgere, og ikke kun dominere. Utviklingen av beslutningshierarkier var således en milepæl og har banet vei for vårt moderne samfunn. Så samarbeid er også en del av vår biologi og psykologi. Men dominans eller samarbeid kan uansett ikke kun forstås i et biologisk eller evolusjons-psykologisk perspektiv, som Peterson legger opp til. Løsrevet fra genene har det foregått en kulturell evolusjon som har gått raskere enn den biologiske. Vi mennesker bruker mye tid og krefter på aktiviteter som isolert ikke gagner evolusjon. Moral, tro og estetikk forklares for eksempel dårlig med biologi alene. Forsøker man å redusere alt til evolusjon, blir det lite igjen av det som er vakkert, skaper mening, gir grunnlag for etiske refleksjoner og skaper gode relasjoner mellom mennesker, enten det er i arbeidslivet eller i livet generelt. Les hele gjestekommentaren i DN 1. oktober 2018.


Kategorier: Ingen


Kommentarer er deaktivert.