Professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania
Professor 2 ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet

Tom Karp

Professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania
Professor II ved Handelshøgskolen ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet

Blogg

Er ledelse viktig?

Skrevet den

28. april 2019.

Overskriften er et spørsmål som stilles for sjelden. Mange antar at ledelse er viktig. Og at ledelse bør være viktig. Det skyldes at de synes at ledelse er noe så selvfølgelig, at de ikke har tenkt etter, eller at de ikke har stilt seg selv kritiske spørsmål.

Det kan argumenteres for at ledelse ikke er viktig, i vårt komplekse samfunn, og at ledelse ikke bidrar til å løse store samfunnsutfordringer som klimakrisen, økende ulikheter, fattigdom, livstruende sykdommer, manglende likestilling, sosial eksklusjon, økende forurensing og eskalerende konflikter. Ingen av FNs 17 bærekraftsmål nevner ledelse som et virkemiddel for å nå målene. Det samme for samfunnsutfordringer på nasjonalt og lokalt plan, det er få som snakker om det eventuelle bidraget fra ledelse. Det kan sågar hevdes at ledelse bidrar til å forsterke problemene og ikke tjener utviklingen. Det gjelder særlig det vi kan klassifisere som dårlig ledelse – ledelse som skyldes egoisme, umoral, sviktende dømmekraft, dominans, kort sagt, ledelse som skyldes det sosialmedisineren Per Fugelli klassifiserte som «imperfekt feilvare»: oss mennesker. Det er det som er ulempen ved ledelse: Den utøves av mennesker. Vi forskere kan komme med så mange ledelsesteorier vi bare vil, men oppskriftene vi postulerer, skal praktiseres av mennesker.

Så langt har vi tatt for oss ledelse: prosessen som innebærer at noen leder og andre lar seg lede. Går vi et skritt videre og snakker om ledere er det betimelig å også spørre om de er viktige? Vi kjenner alle til eksempler fra både historien og nåtiden om ledere som har beriket seg selv, misbrukt sin makt, herset med andre og tatt dårlige beslutninger – gjort ting som ikke har vært til fellesskapets beste. Så kan vi jo spørre om det er lederes jobb å ta beslutninger til felles beste? Er ikke en næringslivsleders primære oppgave å skape verdier for aksjonærene? «The business of business is business», skrev den sterkt liberale amerikanske økonomen Milton Friedman i en kronikk i The New York Times i 1970. Friedman skal få stå uimotsagt i denne omgang. Men hva med ledere i offentlig sektor? Det er ikke noe bedre der. Mange interessenter skal tjenes. Mål skal nåes, og organisasjonene de leder, skal ledes effektivt med minimal bruk av ressurser. Ansvaret til lederne stopper der. Det er det som er med ansvar, det følger med begrensninger. Og ansvar er ikke det samme som å stå ansvarlig. «The price of greatness is responsibility», sa Winston Churchill i en tale i 1943. På Churchills morsmål engelsk skiller de mellom responsibility og accountability, et skille som ikke er så tydelig på norsk. Accountability er å «stilles til ansvar for», være ansvarlig. Det er langt mer brutalt og fordrer mer enn å ha et ansvar for noe.

Men det er kanskje nettopp på grunn av utfordringene over, på grunn av globale og nasjonale problemer, på grunn av menneskelige svakheter, at ledelse er viktig. At det er derfor vi trenger ledere som leder oss. At ledelse er, og har vært, en sentral bidragsyter i utviklingen av vårt samfunn. At ledelse, når det utøves godt og til beste for flere, kan være den faktoren som utgjør en forskjell, som er utløsende, når samfunn, organisasjoner, grupper og enkeltindivider utvikler seg.

Viktigere i denne debatten er størrelsen ledelse: prosessen med å lede andre mennesker. Ledere leder, men ledelse foregår også uten at formelle ledere er involvert. De fleste antakelser om ledelse handler om enkeltpersoner, deres evne til å lede andre, og hvilke egenskaper og kvaliteter og hvilken situasjonsforståelse disse menneskene har for å lykkes i sitt foretakende. Men ledelse er også et resultat av samhandling, relasjoner, dynamikk og organisatoriske prosesser. At noen har større påvirkningskraft enn andre, på grunn av enten maktforhold, personlige egenskaper, kunnskaper, ferdigheter eller situasjonsspesifikke forhold, er det ingen tvil om. Formelle ledere, som har blitt tildelt en lederoppgave, har mer makt i kraft av sin posisjon, men har ikke nødvendigvis mer legitimitet. Formelle ledere, så vel som uformelle ledere, påvirker andre og arbeidet de gjør sammen, og dynamikken i samhandlingen (eller manglende sådanne) gjør samhandlingen til en prosess som varierer i tid og rom. Ledelse er således prosess hvor noen leder andre, fordi enkelte personer i større grad enn andre, enten gjennom formell posisjon eller annet, evner å forme samhandlingen som foregår.

Det er ikke gitt at bestemte egenskaper gjør at noen er mer egnet til å lede. Konteksten man jobber i, samhandlingen som foregår, og handlinger fra andre gjør at det også kommer et element av uforutsigbarhet inn. Det kan også være at det går på omgang hvem som skal lede, at den som er mest kompetent, erfaren eller skikket til å ta styring i gjennomføringen av en oppgave, er den som leder, enten det er en formell leder eller en medarbeider. Det finnes også lederløse arbeidsgrupper som styrer seg selv. Vi tenker også ofte at ledere skaper følgere, men slik er det nødvendigvis ikke. I moderne, kunnskapsintensive organisasjoner med kompetente medarbeidere skaper følgere ledere, fordi følgere skaper muligheter og rammevilkår for lederskap.

Og er ledelse så viktig? Professor emeritus ved Albany-universitetet i New York, Gary Yukl, er ikke objektiv, men likevel klar i sin sak: «Leadership is important. Effective leadership is essential for coping with the growing social, economic and environmental problems confronting the world.» Jeg tror han har rett. Men jeg tror også at ledelse kan bli enda viktigere, mer relevant og knyttes tettere til samfunnsutfordringer. World Economic Forum spår at det å lede mennesker blir en enda viktigere evne i fremtidens arbeidsliv. De begrunner det med økende digitalisering av samfunnet, men også med stadig mer komplekse utfordringer i lokal- og storsamfunn. For å lede må det jobbes i en retning, ressurser skal allokeres, beslutninger skal tas, det skal informeres og koordineres, løses opp i uenigheter, og flokken skal tas vare på. Ledelse er derfor viktig for å løse utfordringer og bringe samfunn, organisasjoner og grupper fremover. Er det noe som virkelig kan bidra til å løse de store problemene, er det god ledelse. Og det er viktigere enn noen gang. Ikke ledelse isolert sett, men som verktøy for samarbeid, nytenkning, endring. Jo større utfordringer, desto større behov for lederskap. Det er når noe er vanskelig, at vi mennesker virkelig trenger ledere som tar lederskap. Ledelse er ikke det store, grandiose, men alle de små grepene som gjøres i en hverdag for å skape fremdrift og utvikling. Ledelse trenger ikke å gjøres av et enkeltindivid – en leder – men det er oppgaver, ofte krevende oppgaver, som på en eller annen måte må løses. Dette for at mennesker i store eller små grupper skal klare å samarbeide for å skape et bedre samfunn, gode organisasjoner og velfungerende arbeidsgrupper.

Ledelse er derfor viktig. At noen tar ansvar, er viktig. Ledere, derimot, er ikke alltid viktig.


Utdrag fra første kapittel i min kommende bok: God nok ledelse. Hva ledere gjør i praksis.

 

Kategorier: Ingen


Kommentarer er deaktivert.